kroppen skrik og ber seg når eg fortel at snart skal han ner til bali igjen. ner til kronisk diarè, soleksem, "surferash"og uhaldbar varme. til vekttap og sår som ikkje vil gro. ner til fuktigheta som gjer det umogeleg å tørke nokon ting som helst. ner til forurensa luft og uhyggelege luktar. til kakelakkar og rotter. lausebikkjer med rabies og høner med fugleinfluesa.
"kvifor tarjei, kvifor?" undrar kroppen seg. her som me har det så godt? her i kulda. dei forfriskande morgonturane til jobb i 20 minus. dei lange arbeidsdagane, med moglegheit for massage. blåfrosne fingrar og ertande forkjøling. vil du ofre goder som dette for nokre stakkars studiepoeng?
eg må inrømme at argumenta til kroppen legg seg i bakhovudet, og kværnar. er det ikkje ein stor sum å betale, å ofre helsa for å komme ner dit? er det værkeleg verdt det?
men eg endar opp med det same kvar gong: studiene må komme fyrst.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar