belize-caye caulker

no shirt
no shoes
no problem
det er ordlyden paa denne sjarmerande billause oya rett utanfor belize. her er det om aa gjere aa gaa seint, banne mykje og royke ennaa meir. me e truleg dei einaste i latin amerika som ikkje brukar narkotiske stoff(turistar inkludert). aa bli pusha narkotiske substanser aapenlyst fleire gonger i timen e uvant for ein som kjem fraa ein plass der det er borgarvern mot hasj. men det gaar heldivis fint aa seie nei. yngve trudde han hadde funne framgangsmaaten for aa verken maatte kjoepe eller aa maatte doe viss dei blei sinna naar avvisninga kom. han sa bare "maybe tomorrow", sidan "dei ikke ville drepe ein potensiell kunde". problemet var bare at oya va mindre enn aamot og me va der fleire dagar. langarane kom daa med argument som "today is tomorrow", noko yngve raskt slo tilbake med "yes, but maybe tomorrow". slik holdt me oss dopfrie, og i live, paa paradisoya, som forovrig va varmt som helvette. langerane(da meiner eg alle mannlege innbyggerar) var foroeverig eit studium i seg sjoelv. dei gamle ville ligne paa bob marley, og dei unge ville ligne paa 50 cent. til vekslande hell sjoelvsagt.
ellers moette me paa ein haug med trivlege folk som hadde dei samme interressene som oss sjoelve; aaa slappe av, ete god mat og drikke oel
da me humpa oss ut av belize paa humpete grusvegar, solbrune og blide, og bob marley sang"don´t worry about a thing, every little thing is gonna be allright", var eg overbevist om at bob va inne paa noko.
you better belize it.